Da Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, kom Guds ord til Johannes. Han dro omkring hele landet ved Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. (Luk 3,3) Dette er allerede profetert i det gamle testamentet:"Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles opp, hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal rettes ut, og de ujevne veier skal bli jevne. Og alt kjød skal se Guds frelse."
Det var en gjeng med mennesker, henvist som "folket" i bibelen, som drog ut til Johannes for å bli døpt av ham. Til dette svarer Johannes: "Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende frede? Br da frukt som er omvendelsen verdig!" (Luk 3,7) Det er fascinerende å lese videre her om Johannes forkynnelse. Han gjør seg selv liten for å vise Jesu storhet.
Da folket spør hva de skal gjøre svarer Johannes svarte han dem: "Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså."
Etterhvert begynte nå folket å tro at Johannes kanskje var Messias. Johannes svarte dem og sa da: "Jeg er ikke engang verdig til å løse hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild."
Johannes ble til slutt kastet i fengsel.
Hva kan vi ta med oss fra Johannes?
- For å få syndenes forlatelse kreves det omvending fra det gale man har gjort mot Gud (synd).
- Johannes formaner til å bære frukt som er "omvendelsen verdig". I dette tilfellet nevner Johannes klær og mat. Kanskje dette ikke oppleves som noe reel problemstilling for de vi omgåes med til daglig. Hva kan være å bære frukt og gjøre godt mot vår neste på arbeidsplassen/skolen?
- Jeg vil forøvrig presisere at ingen gode gjerninger (frukt) kan forsone deg med Gud: "For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg" (Ef 2, 8-9). Frukten er et resultat av å bli frelst, dine gjerninger kan ikke gjøre deg rettferdig.
En bønn du kan be når du står opp:
Herre, gi meg hvile og led meg til dine ferdiglagte gjerninger. Eller som Johan Sebastian Bach sa om sitt eget arbeid: Av Gud nåde, til Guds ære.
